Andreas: Safari Nyerere & Zanzibar

En reise til Afrika er noe mange drømmer om. For meg ble det virkelighet i løpet av en ni dagers fantastisk reise. Fra da jeg var liten og så dyrene i dyrehagen har jeg alltid undret meg over hvordan det egentlig fungerer, med den uendelige syklusen der biologisk mangfold gir styrke til alt levende.

Da vi landet tidlig i Dar es Salaam ble vi møtt av en mørkhet som virket som om den slukket de tusenvis av lysene som kledde byen. Våre guider, som ventet på vår ankomst sent på natten, ga oss en varm velkomst, før de kjørte oss til hotellet. Flyreiser er for meg ikke en tid der søvn naturlig inntreffer, så da vi kom frem til hotellet, traff trettheten meg som et slag i bakhodet.

Første dag
Etter det som føltes som et øyeblikk, åpnet jeg øynene og stirret opp i taket, med dagslys strømmende inn gjennom vinduet. Jeg er her, tenkte jeg. Fremdeles uvitende om hva som virkelig ventet meg utenfor hotellrommet. Guidene ga oss en sjanse til å møte de lokale menneskene og oppleve deres kultur og håndverk ved å ta oss med til det lokale markedet. På hyllene sto eksepsjonelle kunstverk som ga en sterk afrikansk følelse, sammen med fargerike klær og smykker. Tiden fløy, og plutselig var solen i ferd med å gå ned. Kvelden bød på en fantastisk middag med lokal mat, utsikt mot havet, før den ble avsluttet med karaoke og noen kalde øl.

Andre dag
Etter en herlig frokost på hotellet, satte jeg meg i en av våre fire safaribiler som skulle ta meg til Afrikas største naturreservat - Selous Game Reserve. Veien dit var alt annet enn godt vedlikeholdt og fikk meg til å kjempe for å holde meg på plass. Da vi kom frem til leiren vår, installerte vi oss i teltene våre, for deretter å bli invitert med på elve-safari - der vi skulle få se både flodhester og krokodiller. Jeg steg ned i en liten turbåt sammen med noen venner og forberedte meg på å få en myk start på turen. Båtføreren vår tilpasset seg mye til hva gruppen ville se, og jeg må innrømme at alle de små stoppene vi måtte gjøre på grunn av meg, førte til at turen gikk litt langsommere enn planlagt. Som avslutning la vi til ved en stor sandbanke midt i elven for å se den spektakulære solnedgangen. Og wow, jeg sier bare, for en solnedgang. Aldri før har jeg sett noe så vakkert. Den blå himmelen forvandlet seg til et hav av ild, og konturene av trærne lå som forkullet ved horisonten, før de ble slukket på et sekund. Det fargerike bildet jeg hadde malt for meg selv før reisen, var alt annet enn overdrevet.

Tredje dag
Før solen steg opp skulle vi være ferdige med frokosten og ha tatt plass i bilene, for å fortsette mot Selous Game Reserve og de ville dyrene. Mens solens første stråler sipret gjennom grenene på trærne, ble spenningen i magen mer merkbar. Jeg skulle endelig få oppleve det jeg før bare hadde drømt om - å se Afrika på ekte. Det tok ikke lang tid etter at vi hadde passert parkens porter før vi møtte en av dyrelivets mest majestetiske skapninger - giraffene. Å for første gang se dyr som jeg ellers bare hadde sett i fangenskap, ute i det fri, ga en kraftig følelse av frihet. Morgenen hadde en frisk følelse over seg, som helbredende. Sammen med solstrålene som krøp over savannen, kom også varmen. I hodet mitt hadde jeg forestilt meg en intens varme som skulle steke meg til maksimum. Men overraskende nok ble ikke varmen et problem i det hele tatt. Med den tørre luften som konstant strømmet gjennom safaribilens åpne tak som en naturlig air condition, følte man seg aldri overopphetet.

Mens safarituren fortsatte, fikk vi øye på flere og flere dyr. Guidene ga oss morsom informasjon om dyrene og skapte god stemning i bilen med latter og humoristisk innstilling. Dagen fortsatte deretter i raskt tempo, og før jeg visste ordet av det, begynte solen å synke mot sin nattlige hvile. Vi forlot parken fornøyde, for å dra tilbake til vår campsite. Da vi kom frem, hadde våre egne kokker dekket opp for et skikkelig festmåltid. Og maten ble en suksess. Smakene som tilfredsstilte smaksløkene på en nyansert og innovativ måte, skuffet ingen. Mette og tilfredse la vi oss, med lengsel etter å våkne opp til et nytt eventyr igjen.

Og eventyret var ikke langt unna, kan jeg si. Midt på natten våknet jeg av at skogen bak teltene begynte å knirke. Det var noe der ute, noe stort. Jeg hørte hvordan våre vakter begynte å samle seg for å sikre vår sikkerhet. Adrenalinet strømmet gjennom kroppen, fordi vi ikke visste hva som foregikk der ute. Alt jeg kunne skille var vaktene som snakket stille med hverandre, og den hvesende lyden fra vår uinviterte gjest. Etter en stund, føltes det som en evighet, forsvant lydene og alt gikk tilbake til den harmoniske roen som tidligere hadde preget natten.

Fjerde dag
Jeg våknet uthvilt, til tross for nattens forestilling. Våre guider fortalte at vi hadde hatt besøk av en flodhest i løpet av natten. Herregud, tenkte jeg, en flodhest?! Afrikas farligste dyr hadde altså spasert en armlengdes avstand fra teltet mitt. Følelsen av spenning fylte kroppen min, og jeg følte meg virkelig i live. Jeg forlot vår campsite med en drivende følelse av å oppdage mer av Tanzania. Og ærlig talt, med hånden på mitt allerede erfarne hjerte, hadde jeg fått mer ut av turen på to dager enn jeg trodde var mulig å få ut på en måned. Og da jeg trodde at jeg ikke kunne fylles med flere inntrykk, visste jeg ikke at det beste av turen fortsatt lå foran meg.

Zanzibar
Fascinert av hvor annerledes livet i Tanzania var i forhold til det ellers hverdagslige livet hjemme i Sverige, gjorde at interessen min for landet vokste. For å få en kontrastrik reise var det nå på tide for meg å møte en helt annen miljø. Jeg spiste frokost og pakket sammen mine støvete klær, for deretter å hoppe inn i en av våre biler. Etter noen timers kjøretur kom vi til Dar es Salaams flyplass. Neste stopp; Zanzibar. Flyet vi skulle fly dit med var alt annet enn stort. Jeg satt rett bak piloten med full oversikt over instrumentpanelet og alt som hører med. Spenningen var et faktum. Flyturen i seg selv ble en opplevelse, da vi fløy lavt over bakken og hadde full utsikt over byen og alle de små menneskene der nede.

Til slutt kunne jeg se Zanzibar i det fjerne. Øya, som har en korallbunn, lyste opp med sine hvite strender i det klare blå vannet. Ved ankomst ble vi møtt av en buss som skulle ta oss til neste hotell. Jeg hadde nå blitt vant til det enkle livet på den andre siden av bukten, og alt materielt føltes nå som en luksus. Men som jeg sa tidligere, dette var en reise som skulle gi mye kontrast, og det kan jeg love, det gjorde det.

Ved porten til hotellet ble vi møtt av flere ansatte som sto og ventet på vår ankomst. Hotellet lignet ingenting jeg hadde sett tidligere. Med nyvaskede gulv, høye buer og gullbelagt interiør kom alt som en sjokk. Og hvis du forestiller deg en bolig for en konge, så var dette litt finere. Med store smil og åpne armer ble vi ønsket velkommen av de ansatte. Vi ble servert ferskpresset juice og en introduksjon til hotellet fra hotelleieren. Da jeg trodde jeg ikke kunne bli mer målløs, gikk jeg inn på hotellrommet...

Følelsen av å ligge i et støvete telt ute i bushen den ene dagen, til å gå inn i et femstjerners hotellrom, ga meg en utrolig perspektiv på livet. Her skulle jeg tilbringe mine tre siste dager før hjemreisen, og jeg kunne ikke hatt det bedre. Dagene fløy forbi med sol og bading, snorkling, dykking, ballspill, deilig mat og iskalde drinker. Nå sitter jeg her i Sverige og ser tilbake på reisen min, en reise som jeg mener at alle burde oppleve en gang i livet. Med tusen nye inntrykk har jeg forelsket meg i Afrikas sjarm og fått et glimt av hvordan livet skal leves til fulle.