Josef: Gorilla Trekking i Mount Gahinga, Uganda

Siden min første reise til Serengeti i 2011 har drømmen om fjellgorillaene alltid vært der. Å sitte i en safaribil på Serengetis sletter og se ut over flokker av gnuer, sebraer, gaseller og antiloper er en utrolig opplevelse. Å komme nær løver, leoparder, elefanter, giraffer, flodhester og, hvis man har flaks, neshorn, er enda et steg opp på opplevelsesstigen. Hvordan skal man kunne slå eller gjenta følelsen man får første gang på savannen?

Det opplagte svaret for meg har alltid vært: fjellgorillaene i Uganda, Rwanda og Den demokratiske republikken Kongo. I juni 2018 var det endelig tid for å reise til Uganda for å oppleve disse majestetiske dyrene. I løpet av fem dager skulle Markus og jeg få oppleve naturen og villmarken i Uganda, med høydepunktet å besøke en gorillafamilie i Mount Gahinga nasjonalpark. Før jeg deler en reiseberetning fra eventyret, føles det riktig å gi litt informasjon om gorillaturismen.

I dag lever fjellgorillaene i to forskjellige områder, Bwindi nasjonalpark i Uganda og skogene i Virunga-fjellene som deles av Rwanda, Uganda og Den demokratiske republikken Kongo. Gorillaene lever i familiegrupper som består av en ledende sølvrygg, alfahann, et antall hunner, deres unger og eventuelt noen unge sølvrygger. Artens overlevelse er truet, men i løpet av 2010-årene har bestanden økt igjen, og mellom 2012 og 2018 økte bestanden med ca. 25%, ifølge WWF. Gorillaturismen er svært regulert, og følgende regler gjelder:

• Bare noen få av de rundt 80 gorillafamiliene i Bwindi og Virunga-fjellene kan besøkes av turister.
• Hver dag kan bare en gruppe på 10 personer besøke en gorillafamilie, og gruppen kan kun tilbringe en time med gorillaene.
• Under besøket må man holde minst 10 meters avstand til gorillaene (dette er imidlertid lettere sagt enn gjort da gorillaene ofte er nysgjerrige på besøkende).
• Akkurat som i disse tider med covid-19 gjelder også regelen om å holde seg hjemme ved minste tegn til sykdom.
• Tillatelsen til å besøke gorillaene alene koster mellom 700 og 900 dollar per person i Uganda, avhengig av sesongen. I Rwanda koster det hele 1500 dollar. En betydelig del av disse pengene går uavkortet til å beskytte gorillaene og områdene de lever i.

Nå tilbake til vår reise i 2018:
Etter en lang flytur landet vi på Entebbe International Airport, som ligger ved Victoriasjøen og like utenfor landets hovedstad Kampala. Da vi gikk av flyet, forventet jeg den vanlige varmen og fuktigheten som pleier å møte meg, men klimaet lignet mer på en fin svensk sommerdag. Varmt, men tørt, noe som skyldes at landet ligger over 1200 meter over havet. Vi startet reisen med en natt på vårt lille hotell i Entebbe, som ligger ved bredden av Victoriasjøen. Ettermiddagen gikk med til å besøke hoteller rundt i Entebbe, og den endte på hotellets strandrestaurant under en stjerneklar afrikansk himmel.

På dag to ventet en tidlig morgen og en rask frokost før vi ble kjørt tilbake til flyplassen for å ta et safarifly til Kisoro, som ligger i det sørvestlige Uganda, nær grensen til Rwanda og DR Kongo. Etter landing ble vi kjørt til overnattingsstedet vårt ved Lake Muhele. Det var fantastisk å være tilbake på den afrikanske landsbygda, og Ugandas natur er vakker. Landskapet er mye grønnere og mer kupert enn i Serengeti, og man forstår at jorden her er fruktbar og egnet for bønder. Landet består også av en rekke innsjøer, noe som sammen med de grønne åsene gir en praktfull natur. Vi bodde vakkert med utsikt over innsjøen og brukte dagen på å utforske området rundt overnattingsstedet. Ettermiddagen ble avsluttet med en kanotur på innsjøen. I tillegg til gorillaer og sjimpanser er Uganda kjent for sin natur og sitt rike fugleliv. Landet tilbyr også fantastisk safari, akkurat som Kenya og Tanzania, men med langt færre turister enn i Kenya og Tanzania gir Uganda en opplevelse som kan anbefales.

Etter en hyggelig frokost var det igjen tid for en kort reise om morgenen. Vår guide kjørte oss fra vårt overnattingssted til Mount Gahinga Gorilla National Park, og reisen gikk gjennom det ugandiske landskapet. Jeg ble fortryllet av livet som utspilte seg utenfor bilvinduet. De fleste ugander lever av jordbruket sitt og selger avlingene sine langs veien. Etter 45 minutters kjøring begynner det å dukke opp flere mennesker på veien, som går eller sykler med bøtter eller andre store beholdere. Vår guide forteller oss at denne landsbyen ikke har sin egen brønn, og den nærmeste brønnen ligger noen kilometer unna, på den andre siden av grensen til DR Kongo. Derfor må folk hver dag passere grensekontrollen til DR Kongo for å hente vann og deretter bære det tilbake gjennom grensekontrollen til Uganda. Ved grensekontrollen blir de kontrollert av både den ugandiske og den kongolesiske militæren før og etter at beholderne er fylt. Dette er en livsstil og en prosedyre som er vanskelig for meg å forstå, samtidig som respekten for livet som folk lever i den afrikanske landsbygda vokser enda mer.

Rundt lunsjtid når vi vår innkvartering som ligger høyt oppe med utsikt over Mount Gahinga og det ville kupperte landskapet i Uganda. Lodgen vi bodde på en lodge som drivs av Volcanosafaris, som har tre lodger i Uganda og en i Rwanda. I tillegg til fantastiske overnattingssteder driver de en rekke sosiale prosjekter. Blant annet har de bygget en liten landsby for Ugandas urbefolkning, Batwa, rett utenfor parkens grenser. Før Mount Gahinga ble klassifisert som en nasjonalpark, levde Batwa-folket som nomader i skogene. Når de ikke lenger kunne leve i nasjonalparken, har de fått muligheten til å bo i utkanten av den.

Overnattingsstedet holder høy standard, lodgen består av bare 8 rom, hver i sin egen hytte. Rommene er smakfullt innredet med peis, pent bad og en liten veranda. Alle rommene har sin personlige butler som blant annet vekker gjestene med nybrygget kaffe om morgenen og forbereder peisen under middagen, slik at den er i gang når man kommer tilbake til rommet. I tillegg kan de ta deg med på en guidet tur rundt området rundt hotellet. Vi hadde en fantastisk fyr, Gerald, som tok vare på oss disse to dagene og ordnet det slik at vi kunne se Sverige møte Tyskland i fotball-VM i parkvokternes fellesrom. Sammen med 10 parkvoktere fikk vi se Sverige tape i siste minutt. Kvelden ble avsluttet med en fantastisk middag som vi delte rundt et stort bord sammen med de andre gjestene på lodgen før vi sovnet i vår hytte til knitringen fra peisen.

Dag fire var det endelig tid for høydepunktet på turen: Gorilla Trekking. Etter en solid frokost pakket vi ned vann og lunsjpakken fra lodgen i ryggsekkene våre før vi ble kjørt den korte veien til møteplassen. Etter en kort introduksjonsrunde med våre guider og parkvokterne som skulle følge oss, begynte vi å vandre inn i skogen. Guidene har under gorillasporing kontakt med en forhåndsenhet som begynner å spore gorillaene fra stedet de ble forlatt dagen før. På denne måten øker sjansene for å se gorillaene betydelig, selv om de selvfølgelig ikke kan love det med 100% sikkerhet, er sjansene veldig gode. Vandringen går gjennom ganske tett skog, og i skogen lever forskjellige dyr, inkludert antiloper, bøfler og gullmarkattor. Etter å ha vandret i omtrent 2 timer merker vi at spenningen øker blant guidene. Med machete slår vi oss vei gjennom en tett busk, plutselig dytter busken oss tilbake, raskt går vi tilbake og tar en annen vei rundt busken, og for første gang i mitt liv får jeg møte en voksen gorilla hann - en sølvrygg.    

I omtrent en time får vi observere gorillaene på omtrent 10 meters avstand. Gorillaene brydde seg selvfølgelig ikke om avstand, og plutselig hadde man en gorilla bare noen meter unna. Vi fikk besøke gorillafamilien Nyakagezi ledet av faren Mark. Familien består av 3 andre sølvrygger, 2 hunner og 3 unger. I løpet av den timen, som føltes som en hel dag, forsvant aldri adrenalinet fra kroppen. Å være så nær disse store, tunge og majestetiske dyrene er magisk. Ved flere anledninger stod vi bare stille og holdt pusten. Gorillaene spiste, klatret mellom trærne, hvilte, lekte og gikk rundt oss, samtidig som kameraene gikk varme, og vi fulgte hvert skritt. To av de mest imponerende øyeblikkene fra dagen var:

• Når sølvryggen Mark går bare en halv meter unna oss, tror jeg pulsen min aldri har vært høyere.
  
  
• Når den nest eldste hannen, Ndugutse, reiser seg på bakbena, slår brystet med hendene og utstøter et kraftig brøl.

Etter den avsluttede timen begynte vi vandringen tilbake til lodgen, der en hyggelig middag avsluttet oppholdet vårt. Neste morgen forlot vi lodgen og startet reisen hjem til Sverige. Gorilla-sporing i Uganda er uten tvil en av de mest fantastiske opplevelsene i mitt liv. Å komme så nær disse mektige dyrene i deres naturlige habitat er utrolig og vanskelig å beskrive. Gorilla-sporing er et flott alternativ for de som liker spenning og er interessert i dyreliv og natur. Samtidig er det virkelig en reise som gjør mye godt, mange ugandere lever av pengene som turismen bringer inn, og beskyttelsen av gorilla-bestandene i Uganda, Rwanda og DR Kongo er helt avhengig av pengene som turistindustrien genererer. Gorilla-sporing kan enkelt kombineres med klassiske safariopplevelser i Uganda eller sol- og badeferie på Zanzibar.